Velg bakgrunnsfarge:
"Døvstumme er ufornuftige vesener"
Aristoteles (384-322 f.Kr.) som får æren av å være grunnlegger av en ordnet og
systematisk framstilling av vitenskapene, var en av oldtidens største filosofer.
Han fikk stor betydning for sin ettertid. Han hevdet at de døvstumme,
fordi de ikke kunne oppfatte og bruke menneskelig tale, heller ikke kunne
lære å tenke fornuftig eller erkjenne noe som er sant, godt eller rett.
Den døve var et ufornuftig vesen uten utviklingsmuligheter. Slik ekskluderte
han dem som menneskelige vesener for mer enn tusen år.
Slik gikk det itl at de døvstumme fikk et negativt stempel på seg, som f.eks.
at deres lyte var en Guds straff eller at onde ånder hadde tatt bolig i dem,
noe som kunne føre til at de som små endte sine liv i skogen,
i bergkløfter eller i elven.
De døvstummes hverdag, for de hadde bare hverdager, ble en mørk del av
kulturhistorien, og en hard dom hvilte over livene deres. Guds rike hadde
heller ikke plass for dem. Kirkefaderen Augustin (354-430 e.Kr.) hevdet
f.eks. at døvstumme ikke kunne komme til en tro på Gud. For troen kom av
å høre Guds ord, og det kunne ikke de døvstumme.
Sitatet er hentet fra boken "Trondheim offentlige skole for døve 1825-1986",
utgitt på Døves Forlag AS 1992.
Aristoteles (384-322 f.Kr.) som får æren av å være grunnlegger av en ordnet og systematisk framstilling av vitenskapene, var en av oldtidens største filosofer. Han fikk stor betydning for sin ettertid. Han hevdet at de døvstumme, fordi de ikke kunne oppfatte og bruke menneskelig tale, heller ikke kunne lære å tenke fornuftig eller erkjenne noe som er sant, godt eller rett. Den døve var et ufornuftig vesen uten utviklingsmuligheter. Slik ekskluderte han dem som menneskelige vesener for mer enn tusen år.
Slik gikk det itl at de døvstumme fikk et negativt stempel på seg, som f.eks. at deres lyte var en Guds straff eller at onde ånder hadde tatt bolig i dem, noe som kunne føre til at de som små endte sine liv i skogen, i bergkløfter eller i elven.
De døvstummes hverdag, for de hadde bare hverdager, ble en mørk del av kulturhistorien, og en hard dom hvilte over livene deres. Guds rike hadde heller ikke plass for dem. Kirkefaderen Augustin (354-430 e.Kr.) hevdet f.eks. at døvstumme ikke kunne komme til en tro på Gud. For troen kom av å høre Guds ord, og det kunne ikke de døvstumme.
Sitatet er hentet fra boken "Trondheim offentlige skole for døve 1825-1986", utgitt på Døves Forlag AS 1992.