Velg bakgrunnsfarge:

Fra jubileumsskrift "Norsk døveidrett gjennom 75 år", utgitt 2000
Klipp fra "Døves tilgang til og bruk av informasjon", av Hilde Haualand, 2000, side 117-118:

Det fragmenterte nyhetsbildet

Det fragmenterte nyhetsbildet forsterkes når man ikke har tilgang til en viktig brikke i puslespillet. Det er med andre ord "ikkje nok å forstå kvart enkelt ord og kvar enkelt setning, ein må forstå samanhengen i bodskapen." (Schwebs & Østbye, 1997:198). At informasjonsstrømmen er fragmentert, og av mange oppleves som usammenhengende er et velkjent faktum innenfor medieforskningen. Ut fra det bøl.a. Marie forteller, kan det være grunn til å ro at døve opplever dette enda sterkere, at det er enda vanskeligere å få en sammenheng i nyhetsbildet.

Dette betyr også at presonre med ellers gode norskspråklige ferdigheter, kan ha problemer med å forstå innholdet i en avis, nettopp på grunn av manglende kompetanse eller motivasjon. Anne sier at hun føler hun behersker norsk bedre enn tegnspråk, men likevel går stoff om Stortinget oog lignende"over hodet" på henne. Hun har også gjort en annen viktig observasjon i forhold til egen og andres avislesing - at også hørende kan ha problemer med å lese og forstå det som står i avisen. Hun peker på at også hennes hørende jevnaldrende venner klager over at det er vanskelig å forstå artikler om politiske forhold, noe som klart viser at forståelse av innholdet i en avis ikke henger direkte sammen med leseforståelse eller norskspråklig ordforråd alene. Kari, en annen av informantene som oppga at hun ikke følte hun hadde nevneverdige problemer med å lese norsk, syntes også det var komplisert å lese om stortingsstoff. Dette plaget henne likevel ikke, da hun uansett ikke var interessert, og hun hadde ikke noen spesiell begrunnelse for dette, ut over "Jeg stoler ikke på dem" (politikerne, i tillegg til at den slags stoff gikk over hodet på henne.