Velg bakgrunnsfarge:

Barn med CI er først og fremst barn

I undersøkelsen har jeg betegnet barn med CI som en ny gruppe hørselshemmede barn. Det kan være praktisk med slike grupperinger når en skal undersøke og beskrive hørselshemmede barn, men det kan også ha negative konsekvenser for gruppen hørselshemmede barn. Stadig flere døve barn får tilbud om CI-operasjon, men ikke alle, av forskjellige årsaker. Jeg er redd for at enkelte barn kan føle seg mindre verdifulle og mindre verdsatte fordi de ikke har CI-apparat. Jeg frykter også en slags reduksjonisme, at døve barn blir redusert til å være et barn med CI eller et barn uten CI, at vi skal få "a-lag" og "b-lag", de som er operert og de som ikke er operert.

Blant de som er operert har vi de som har godt utbytte av apparatet og som er blitt "flinke" til å snakke og de som tilsynelatende ikke har så godt utbytte av apparatet og fortsatt "bare" bruker tegnspråk. De "flinke" blir vist fram og brukt som eksempler i forskjellige sammenhenger som et resultat av en vellykket operasjon, god pedagogisk oppfølging og ikke minst foreldre som stiller opp for barna sine.

Vi må være varsomme med å sette merkelapper på barn, og med å sammenligne barn. Barnet må først og fremst få lov å være seg selv og bli verdsatt som den personen det er. I all vår begeistring og iver over nye tekniske hjelpemidler må vi vokte oss for å stille krav som kan gi barna følelsen av at å beherske talespråket er det som betyr mest i verden. Det kan gå på bekostning av viktige områder i livet som vennskap og sosial tilhørighet.

Borghild Landsvik, Skådalen kompetansesenter, 2001
Fra et forskningsprosjekt "Barn med Cochlea-Implantat - Kommunikasjon og samspill i barnehagen"
Skådalen Publication Series No. 12