Velg bakgrunnsfarge:
Fra jubileumsskrift "Norsk døveidrett gjennom 75 år", utgitt 2000
(redigert av Knut Bjarne Kjøde):
Forspillet - årene før stiftelsen av Døves Idrettsforbund, Norge:
I tiden før og etter forrige århundreskifte vokste det fram foreninger for døve i Norge og utlandet. På idretsfronten her hjemme var Oslo først ute med stiftelsen av De Døves Skiklubb i 1892. Deretter fulgte De Døves Idrettsklubb, Bergen (1905) og De Døves Idrettslag, Trondheim (1908). På den tiden ville en gruppe døve i Oslo også drive med andre idretter enn bare skisport og skiftet De Døves Turn- og Idrætsforening (1907).
Senere ble Nordiska Dövas Idrottsförbund stiftet i 1912, og det idrettslige samværet mellom døve i Norden skjøt fart. Idrettstevner ble gjerne lagt i forbindelse med Nordisk Døve-kongress. Etter som årene gikk og idrettsaktiviteten økte, så man klart behov for et norsk døveidrettsforbund. Som skulle sørge for nasjonale døvemesterskap og Norges representasjon ved nordiske- og internasjonale stevner. Døveidrettens verdensforbund, CISS (Comittee Internationale des Sport des Silencieux), ble stiftet 1924 i Paris under de første Verdenslekene for døve. Lekene som baserer seg på den olympiske idè, der verdens døve møtes til konkurranser og tegnspråklig samvær, har siden da vært en tradisjon helt fram til i dag.
(...)
1925:
Døveidrettsforeningene i Oslo, Bergen og Trondheim samles itl representantsmøte i Oslo 8. August. Døves Idrettsforbund, Norge stiftes, med Peter Berthling som formann, Hjalmar Lindgaard som sekretær og Ole Dalen som kasserer. De vedtatte lover klargjorde forbundets stilling og hensyn til døves deltagelse i de øvrige Særidrettsforbund.
(...)
1947:
Forbundet mottar sin første statsbidrag på kr. 2.000. Et praktisk resultat av at forbundet er godtatt som assosiert medlem av Norges Idrettsforbund, og et tegn på at man hadde fått øynene opp for at også døve har idretten sin store sosiale og helsemessige betydning.
(redigert av Knut Bjarne Kjøde):
Forspillet - årene før stiftelsen av Døves Idrettsforbund, Norge:
I tiden før og etter forrige århundreskifte vokste det fram foreninger for døve i Norge og utlandet. På idretsfronten her hjemme var Oslo først ute med stiftelsen av De Døves Skiklubb i 1892. Deretter fulgte De Døves Idrettsklubb, Bergen (1905) og De Døves Idrettslag, Trondheim (1908). På den tiden ville en gruppe døve i Oslo også drive med andre idretter enn bare skisport og skiftet De Døves Turn- og Idrætsforening (1907).
Senere ble Nordiska Dövas Idrottsförbund stiftet i 1912, og det idrettslige samværet mellom døve i Norden skjøt fart. Idrettstevner ble gjerne lagt i forbindelse med Nordisk Døve-kongress. Etter som årene gikk og idrettsaktiviteten økte, så man klart behov for et norsk døveidrettsforbund. Som skulle sørge for nasjonale døvemesterskap og Norges representasjon ved nordiske- og internasjonale stevner. Døveidrettens verdensforbund, CISS (Comittee Internationale des Sport des Silencieux), ble stiftet 1924 i Paris under de første Verdenslekene for døve. Lekene som baserer seg på den olympiske idè, der verdens døve møtes til konkurranser og tegnspråklig samvær, har siden da vært en tradisjon helt fram til i dag.
(...)
1925:
Døveidrettsforeningene i Oslo, Bergen og Trondheim samles itl representantsmøte i Oslo 8. August. Døves Idrettsforbund, Norge stiftes, med Peter Berthling som formann, Hjalmar Lindgaard som sekretær og Ole Dalen som kasserer. De vedtatte lover klargjorde forbundets stilling og hensyn til døves deltagelse i de øvrige Særidrettsforbund.
(...)
1947:
Forbundet mottar sin første statsbidrag på kr. 2.000. Et praktisk resultat av at forbundet er godtatt som assosiert medlem av Norges Idrettsforbund, og et tegn på at man hadde fått øynene opp for at også døve har idretten sin store sosiale og helsemessige betydning.
I tiden før og etter forrige århundreskifte vokste det fram foreninger for døve i Norge og utlandet. På idretsfronten her hjemme var Oslo først ute med stiftelsen av De Døves Skiklubb i 1892. Deretter fulgte De Døves Idrettsklubb, Bergen (1905) og De Døves Idrettslag, Trondheim (1908). På den tiden ville en gruppe døve i Oslo også drive med andre idretter enn bare skisport og skiftet De Døves Turn- og Idrætsforening (1907).
Senere ble Nordiska Dövas Idrottsförbund stiftet i 1912, og det idrettslige samværet mellom døve i Norden skjøt fart. Idrettstevner ble gjerne lagt i forbindelse med Nordisk Døve-kongress. Etter som årene gikk og idrettsaktiviteten økte, så man klart behov for et norsk døveidrettsforbund. Som skulle sørge for nasjonale døvemesterskap og Norges representasjon ved nordiske- og internasjonale stevner. Døveidrettens verdensforbund, CISS (Comittee Internationale des Sport des Silencieux), ble stiftet 1924 i Paris under de første Verdenslekene for døve. Lekene som baserer seg på den olympiske idè, der verdens døve møtes til konkurranser og tegnspråklig samvær, har siden da vært en tradisjon helt fram til i dag.
(...)
1925:
(...)
1947:
Døveidrettsforeningene i Oslo, Bergen og Trondheim samles itl representantsmøte i Oslo 8. August. Døves Idrettsforbund, Norge stiftes, med Peter Berthling som formann, Hjalmar Lindgaard som sekretær og Ole Dalen som kasserer. De vedtatte lover klargjorde forbundets stilling og hensyn til døves deltagelse i de øvrige Særidrettsforbund.
Forbundet mottar sin første statsbidrag på kr. 2.000. Et praktisk resultat av at forbundet er godtatt som assosiert medlem av Norges Idrettsforbund, og et tegn på at man hadde fått øynene opp for at også døve har idretten sin store sosiale og helsemessige betydning.