Velg bakgrunnsfarge:
Stein Erik Ohna.
Fra Stein Erik Ohnas bok "Å skape et selv" - døves fortellinger om interaksjoner med hørende, utgitt på Unipub forlag, 2001. (Side 74-75):
Holcombs identitetskategorier
Holcomb (1997) har utviklet sju identitetskategorier en døv person kan grupperes i forhold til, basert på graden av kontakt med døvesamfunnet.
(1) Balansert tokulturell (balanced bicultural).
Denne identiten anvendes om en døv person som føler seg like komfortabel i både døve og hørende kulturer, men ingen særlig preferanse for noen av dem. Denne personen vil trolig utnytte sin hørselsrest på en god måte og vil bruke tegnspråk fullstendig. Personen vil også ha glede av hørende og døve venner.
(2) Døv-dominant tokulturell (deaf-dominant bicultural).
Denne kategorien anvendes om en døv person som er primært involvert i døvesamfunnet men kan forholde seg godt til hørende. En slik person vil ha stor glede av døve venner og vil sosialiseres blant dem. Personen vil også ha en gjensidig kontakt med hørende naboer og arbeidskamerater. Men en døv dominert tokulturell person ivl vanligvis unngå noen særlig sosial kontakt med hørende som ikke kan tegnspråk.
(3) Hørende-dominant tokulturell (hearing-dominant bicultural).
Denne identiteten anvendes om en døv person som har begrenset involvering i døvesamfunnet men kan ha en komfortabel kontakt med døve når det er behov, hvis den andre personen kan tegnspråk.
(4) Kulturelt separat (culturally separate).
Denne identiteten anvendes om en døv person som foretrekker å ha kontakt med andre døve så mye som mulig og holder kontakten med hørende til et minimum. En slik person føler seg undertrykket av hørende og vil trolig ikke gjøre noe forsøk på å kommunisere med dem, annet enn korte interaksjoner på steder der det er handel (bank, butikk). En slik preson vil heller foretrekke å bruke sin energi og oppmerksomhet på døve venner.
(5) Kulturelt isolert (culturally isolated).
Denne identiteten anvendes om en døv person som avviser all involvering med andre døve. Dette kan være en person som har fått en oral oppdragelse og ikke har noe ønske om kontakt med andre døve personer. Personen har en negativ holdning til tegnspråket som han betrakter som en krykke og han er stolt over sin evne til å fungere i den "hørende" verden og betrakter døvesamfunnet som noe uten hensikt. (Holocomb legger til at en person som har et hørende perspektiv vil trolig betrakte denne som vel tilpasset mens de vil bruke termen kulturelt isolert om en som unngår kontakt, med hørende personer.)
(6) Kulturelt marginal (culturally marginal).
Denne identiteten anvendes om en døv person som verken er komfortabel i døvesamfunnet eller blant hørende mennesker. Et eksempel er en som er vokst opp uten kontakt med andre døve, men senere har oppdaget at det nåværende livet er utilfredstillende. Men dene presonen finner det vanskelig å tilpasse seg døvesamfunnet på grunn av manglende tegnspråkferdigheter og kunnskap om døvemiljøet. Et annet eksempel på en person med en slik identitet er en som nettopp er blitt døv, som ikke lenger kan oppfatte tale og derfor er utenfor blant hørende venner. En slik person vil være tilsvarende utenfor blant sine nye døve kontakter.
(7) Kulturelt fanget (culturally captive).
Denne identiteten anvendes om en døv person som ikke har hatt noen muligheter for å treffe andre døve og til å bli kjent med døvesamfunnet. En slik preson har trolig vært beskyttet av sine foreldre mot å bli eksponert for tegnspråk og døve mennesker. Denne personen vil ikke være oppmerksom på at det er andre døve mennesker i området og at det finnes et døvesamfunn.
Stein Erik Ohnas bok er en avhandling itl dr.polit.-graden ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, 2000.
Den er på over 420 sider og koster kr 419.
Fra Stein Erik Ohnas bok "Å skape et selv" - døves fortellinger om interaksjoner med hørende, utgitt på Unipub forlag, 2001. (Side 74-75):
Holcombs identitetskategorier
Holcomb (1997) har utviklet sju identitetskategorier en døv person kan grupperes i forhold til, basert på graden av kontakt med døvesamfunnet.
(1) Balansert tokulturell (balanced bicultural).
Denne identiten anvendes om en døv person som føler seg like komfortabel i både døve og hørende kulturer, men ingen særlig preferanse for noen av dem. Denne personen vil trolig utnytte sin hørselsrest på en god måte og vil bruke tegnspråk fullstendig. Personen vil også ha glede av hørende og døve venner.
(2) Døv-dominant tokulturell (deaf-dominant bicultural).
Denne kategorien anvendes om en døv person som er primært involvert i døvesamfunnet men kan forholde seg godt til hørende. En slik person vil ha stor glede av døve venner og vil sosialiseres blant dem. Personen vil også ha en gjensidig kontakt med hørende naboer og arbeidskamerater. Men en døv dominert tokulturell person ivl vanligvis unngå noen særlig sosial kontakt med hørende som ikke kan tegnspråk.
(3) Hørende-dominant tokulturell (hearing-dominant bicultural).
Denne identiteten anvendes om en døv person som har begrenset involvering i døvesamfunnet men kan ha en komfortabel kontakt med døve når det er behov, hvis den andre personen kan tegnspråk.
(4) Kulturelt separat (culturally separate).
Denne identiteten anvendes om en døv person som foretrekker å ha kontakt med andre døve så mye som mulig og holder kontakten med hørende til et minimum. En slik person føler seg undertrykket av hørende og vil trolig ikke gjøre noe forsøk på å kommunisere med dem, annet enn korte interaksjoner på steder der det er handel (bank, butikk). En slik preson vil heller foretrekke å bruke sin energi og oppmerksomhet på døve venner.
(5) Kulturelt isolert (culturally isolated).
Denne identiteten anvendes om en døv person som avviser all involvering med andre døve. Dette kan være en person som har fått en oral oppdragelse og ikke har noe ønske om kontakt med andre døve personer. Personen har en negativ holdning til tegnspråket som han betrakter som en krykke og han er stolt over sin evne til å fungere i den "hørende" verden og betrakter døvesamfunnet som noe uten hensikt. (Holocomb legger til at en person som har et hørende perspektiv vil trolig betrakte denne som vel tilpasset mens de vil bruke termen kulturelt isolert om en som unngår kontakt, med hørende personer.)
(6) Kulturelt marginal (culturally marginal).
Denne identiteten anvendes om en døv person som verken er komfortabel i døvesamfunnet eller blant hørende mennesker. Et eksempel er en som er vokst opp uten kontakt med andre døve, men senere har oppdaget at det nåværende livet er utilfredstillende. Men dene presonen finner det vanskelig å tilpasse seg døvesamfunnet på grunn av manglende tegnspråkferdigheter og kunnskap om døvemiljøet. Et annet eksempel på en person med en slik identitet er en som nettopp er blitt døv, som ikke lenger kan oppfatte tale og derfor er utenfor blant hørende venner. En slik person vil være tilsvarende utenfor blant sine nye døve kontakter.
(7) Kulturelt fanget (culturally captive).
Denne identiteten anvendes om en døv person som ikke har hatt noen muligheter for å treffe andre døve og til å bli kjent med døvesamfunnet. En slik preson har trolig vært beskyttet av sine foreldre mot å bli eksponert for tegnspråk og døve mennesker. Denne personen vil ikke være oppmerksom på at det er andre døve mennesker i området og at det finnes et døvesamfunn.
Stein Erik Ohnas bok er en avhandling itl dr.polit.-graden ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, 2000.
Den er på over 420 sider og koster kr 419.
Holcomb (1997) har utviklet sju identitetskategorier en døv person kan grupperes i forhold til, basert på graden av kontakt med døvesamfunnet.
(1) Balansert tokulturell (balanced bicultural).
(2) Døv-dominant tokulturell (deaf-dominant bicultural).
(3) Hørende-dominant tokulturell (hearing-dominant bicultural).
(4) Kulturelt separat (culturally separate).
(5) Kulturelt isolert (culturally isolated).
(6) Kulturelt marginal (culturally marginal).
(7) Kulturelt fanget (culturally captive).
Stein Erik Ohnas bok er en avhandling itl dr.polit.-graden ved Institutt for spesialpedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, 2000.
Den er på over 420 sider og koster kr 419.
Denne identiten anvendes om en døv person som føler seg like komfortabel i både døve og hørende kulturer, men ingen særlig preferanse for noen av dem. Denne personen vil trolig utnytte sin hørselsrest på en god måte og vil bruke tegnspråk fullstendig. Personen vil også ha glede av hørende og døve venner.
Denne kategorien anvendes om en døv person som er primært involvert i døvesamfunnet men kan forholde seg godt til hørende. En slik person vil ha stor glede av døve venner og vil sosialiseres blant dem. Personen vil også ha en gjensidig kontakt med hørende naboer og arbeidskamerater. Men en døv dominert tokulturell person ivl vanligvis unngå noen særlig sosial kontakt med hørende som ikke kan tegnspråk.
Denne identiteten anvendes om en døv person som har begrenset involvering i døvesamfunnet men kan ha en komfortabel kontakt med døve når det er behov, hvis den andre personen kan tegnspråk.
Denne identiteten anvendes om en døv person som foretrekker å ha kontakt med andre døve så mye som mulig og holder kontakten med hørende til et minimum. En slik person føler seg undertrykket av hørende og vil trolig ikke gjøre noe forsøk på å kommunisere med dem, annet enn korte interaksjoner på steder der det er handel (bank, butikk). En slik preson vil heller foretrekke å bruke sin energi og oppmerksomhet på døve venner.
Denne identiteten anvendes om en døv person som avviser all involvering med andre døve. Dette kan være en person som har fått en oral oppdragelse og ikke har noe ønske om kontakt med andre døve personer. Personen har en negativ holdning til tegnspråket som han betrakter som en krykke og han er stolt over sin evne til å fungere i den "hørende" verden og betrakter døvesamfunnet som noe uten hensikt. (Holocomb legger til at en person som har et hørende perspektiv vil trolig betrakte denne som vel tilpasset mens de vil bruke termen kulturelt isolert om en som unngår kontakt, med hørende personer.)
Denne identiteten anvendes om en døv person som verken er komfortabel i døvesamfunnet eller blant hørende mennesker. Et eksempel er en som er vokst opp uten kontakt med andre døve, men senere har oppdaget at det nåværende livet er utilfredstillende. Men dene presonen finner det vanskelig å tilpasse seg døvesamfunnet på grunn av manglende tegnspråkferdigheter og kunnskap om døvemiljøet. Et annet eksempel på en person med en slik identitet er en som nettopp er blitt døv, som ikke lenger kan oppfatte tale og derfor er utenfor blant hørende venner. En slik person vil være tilsvarende utenfor blant sine nye døve kontakter.
Denne identiteten anvendes om en døv person som ikke har hatt noen muligheter for å treffe andre døve og til å bli kjent med døvesamfunnet. En slik preson har trolig vært beskyttet av sine foreldre mot å bli eksponert for tegnspråk og døve mennesker. Denne personen vil ikke være oppmerksom på at det er andre døve mennesker i området og at det finnes et døvesamfunn.