Velg bakgrunnsfarge:

Tegn og Tale, julenummer 1954:

Hvor blir det av ungdommen?

K. G. Bjørnsens innlegg her i bladet om hvor det blir av ungdommen, fikk nok både meg og flere andre til å steile. Men på enkelte punkter kan jeg likevel være enig med ham. La meg likevel først og fremst få nevne at det er tilstander som visstnok verken Bjørnsen eller redaktøren har vært oppmerksomme på. Vi har ingen døv ungdom av det slaget som etterlyses. Ja, det er ikke verken skrivefeil eller trykkfeilsdjevelen som har skapt denne setningen. Det er bare den nakne sannhet. Alminnelig døv ungdom, som uten videre er klar til å fortrenge våre foreningsledere og overta deres krevende og ansvarsfulle verv på fullt ut forsvarlig måte, det har vi ikke! Det kreves da sannelig en viss modenhet av de som skal skjøtte et ansvarsfullt tillitsverv. Og denne modenhet, åndelig og moralsk, kan vel neppe noen, som så vidt er kommet ut av døveskolene, påberope seg. De trenger noen år "på baken" for å bli "tørre bak ørene". Det er temmelig opplagt. Ungdommelig kåte sprell og ansvarsbevisst verdighet er to ting som vanskelig kan sies å passe sammen.

(...)

(Artikkelen er sterkt forkortet. Innleggene rundt "Hvor blir det av ungdommen?" dreier seg om å bli valgt inn i styreverv i døveforeningene.)

Thorbjørn Johan Sander.

---