Velg bakgrunnsfarge:

Tegnspråk var forbudt!

Conrad Svendsen viste seg å være en drivende kraft. I 1894 kunne biskop Bugge innvie De døves kirke i Oslo, og året etter ble Svendsen døveprest i full stilling. Kirken sto meget sterkt i folks bevissthet dengang, - det gjaldt også landets døve, vel å merke de som var blitt konfirmert. I en presentasjon av Conrad Svendsen nevner Ragnar Ziener også et annet forhold:

"De døvstumme er, ved nu at have faaet egen prest, stillet ganske ligt, med de hørende; før kunde de jo ingenting forstaa - selv de allerflinkeste læbeaflæsere har udtalt det som ren umulighed at forstaa presters tale uden tegn-haandbevægelse."

De døve var altså allerede lenge før århundreskiftet klar over nødvendigheten av å bruke tegnspråk når en skulle tale til døve, og den første døvepresten hadde straks tatt konsekvensen av dette. Han hadde lært tegnspråk-kommunikasjon mens han var lærer ved en skole hvor tegnspråk var forbudt, og hvor han også som døveprest ble forbudt å bruke tegnspråk!


Fra Thorbjørn Johan Sanders bok: "Med landets døve gjennom hundre år - Bergen Døveforening 1880-1980"