Velg bakgrunnsfarge:

Ekkoet fra Milano lever ennå

Generasjon etter generasjon har fått oppleve reformer som mer har basert seg på hva man har trodd enn på seriøs forskning. "Gjennombruddene" innen undervisning har kommet med samme løsninger om og om igjen. Interessen for tidlig diagnostisering av døvheten kan spores tilbake til år 1852.

"...Generasjoner av døvelærere har bygget opp sine karrierer med "løsninger" som man har løst visse deler av problemene, med "teorier" som bare passer inn på utvalgte fakta og med "filosofier" som har påvirket andres liv. Og ennå 400 år etter det at den vitenskapelige forskningen rundt døvheten startet er de grunnleggende spørsmålene ubesvarte. Foreldre og lærere som leter etter praktiske svar får bare delsvar. Døveundervisningen er en av undervisningens største skandaler og det er døve, tynget av fordommer og dårlig undervisning, som bærer følgene. (Benderly, 1980.)

Det er fremdeles døves drøm og håp at tegnspråket skal få samme status som andre språk, at tegnspråket i undervisningen skal bety døves tegnspråk, at døvekultur og døves historie skal inngå i læreplanen og at det i døveskolenes bibliotek skal finnes bøker som har blitt skrevet av døve om døve."

Teksten er hentet fra Birgitta Wallviks bok "...ett folk utan land...", utgitt av Döva och hörselskadade barns stödförening r.f. (DHBS), Finland, 1997