Tegnspråk

Kanskje du kan hjelpe til med lage en beskrivelse av tegnspråket, på en måte at folk forhåpentligvis skal si: Jasså, nå forstår jeg!

Vil du prøve å beskrive tegnspråket og hvordan du opplever tegnspråket i forhold til talespråk? Hvordan er din evne til å oppfatte tale/lyd sammenlignet med tegnspårk?

Noen ønsker ikke å fortelle om sine opplevelser og erfaringer under fullt navn.
På denne hjemmeside-debatten er det OK å være anonym.

Send dine beskrivelser over e-post til: anda@online.no Husk å starte overskriften med: TEGNSPRÅK

Tilbake

---

02.04.2001:

Tegnspråk gir dyp og fullverdig kommunikasjon

Min erfaring med døve og andre hørselshemmede er at så lenge jeg bare vil snakke til dere/dem, så kan jeg klare meg lenge med TSS. Men hvis jeg vil at dere/de skal forstå det jeg har å si, må jeg bruke tegnspråk. Og dersom jeg vil gå inn i en dialog, bli kjent med deres erfaringer, meninger, tanker, håp og drømmer, så er det bare tegnspråk som duger. Hvis jeg behersker tegnspråk, så kan jeg alltid klare å tilpasse tegnene min til en mer TSS-preget kode, når det er nødvendig. Men hvis jeg bare kan TSS, kan jeg ikke komme på innsiden av tegnspråk eller døv kultur. Dialogen blir også borte, og livet mitt blit nokså ensomt og kjedelig. Ja, ja jeg kan jo velge å være sammen med bare hørende. Men det er ikke det samme. I mitt arbeid som prest var tegnspårk helt uunværlig, også når jeg snakket med mennesker som var eller hadde vært elever på Vikhov. Tegnspråk er et spørsmål om ønsket kvalietet i kommunikasjoenen med hørselshemmede...også de CI-opererte jeg til nå har truffet. Vil man ha en dyp og fullverdig kommunikasjon, kan det bare være ved hjelp av tegnspråk.

Rolf P. Halvorsen, fra debatten som Lisa Lind startet i februar 2001

---

07.04.2001:

Hva er viktigst: Barnets intelligensutvikling, eller å behage en hørendes øre?

Vi opplever det slik at for hørende er det viktigere at det døve barnet kan si: "Jeg heter Irene" med bra talestemme, enn om det samme barnet kan fortelle verdenshistorie i timevis på tegnspråk, uten å greie det tydelig med talestemme. Hva forteller egenskapen om den døve jenta? Er hun ikke blitt rik på kunnskap? Hva forteller instillingen hos de hørende som foretrekker barnets uttale framfor intelligenten til barnet? Er de ikke egoistiske? Den hørende vil helt sikkert si at det er OK alle historietimene byttes ut med taletreningstimer, slik at barnet skal klare å si de få ordene: "Jeg heter Irene".

Hilsen en oppgitt person

Sagt av Hedevig Rosing rundt 1900-tallet

---

21.04.2001:

Min erfaring med tegnspråk

Jeg er helt enig med alt Rolf Piene Halvorsen skriver. Rent bortsett at jeg ikke kan så mye tegnspråk som han - i hvert fall ikke enda (jeg håper fremdeles). Som ansatt i Døves Tidsskrift merker jeg godt at jeg trenger å kunne tegnspråk for min egen del, ikke bare tegn til tale. Ikke bare for å gjøre meg forstått, men enda mer for å forstå andre. Når jeg ikke bruker bra tegnspråk blir kommunikasjonen slitsom for den som skal forstå hva jeg mener. Det holder til praktisk informasjon og ikke så mye mer. Og hvis jeg for eksempel spør om noe på en grei nok måte, hjelper det lite hvis jeg ikke forstår noe særlig av det svaret jeg får. Da stopper det opp, og det blir dårlig kontakt.
For ti år siden visste jeg ingenting om tegnspråk. Nå har jeg tatt 10 vekttall tegnspråk. Men det er altfor lite. Så i dag kan jeg si at jeg vet nok til å vite hvor lite jeg kan. Men også nok til å vite at tegnspråk er spennende! Det er et språk som åpner opp noe som for meg ligner en ny verden. Så målet mitt er å bli bedre og bedre i tegnspråk med tiden.

Inger Rekk

---

17.05.2001:

I orkanens øye

Av og til opplever man hvor feil enkelte forskere tar av døve og tegnspråk. Man er nesten nødt til å komme inn i "orkanens øye" for å finne svar. Man kan vel si at "orkanens øye" er døvemiljøet. Stille og fredelig, der "alle" vet hva som er best for døve, og lever deretter (kommunikasjon og identitet). Stormen rundt orkanens øye er som stormen eller diskusjonene rundt bruk av tegnspråk, oral-metoden, TSS o.a. Utenfor stormen befinner den hørendes verden. Man tror at det er kaos i døvemiljøet. Der kjenner man ikke "øyet". Men via forskere som finner sannheten, vil de en dag forstå "øyets" fakta og kanskje godta realitetene der.

Rune (under samtale med Karl Fr. Robertsen)

---

Les også denne! (Fra "Se mitt språk")

---

Her er plass til dine kommentarer! (Skriv kort!)

.